Norge blir verdens første land til å droppe turbokylling

Denne uken ble Norge det første landet i verden som setter en sluttdato for turbokyllingen. Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund og Nortura har vedtatt at turbokyllingen skal fases ut innen utgangen av 2027. Det vil si hele den norske kyllingindustrien.

For oss i Anima er dette et øyeblikk vi har jobbet mot i mange år. Da jeg først leste kunngjøringen, måtte jeg lese den flere ganger. Jeg tok opp telefonen og ringte kollegaer og samarbeidspartnere for å være sikker på at jeg hadde forstått det riktig. Selv etter det tok det tid før alvoret virkelig sank inn.

Hvorfor dette betyr noe

Hvert år slaktes over 70 millioner kyllinger i Norge. De fleste av dem har vært turbokyllinger – fugler som er avlet for å vokse så raskt at kroppene deres ikke henger med. Hjerter, lunger og bein klarer ikke tempoet. Resultatet er pusteproblemer, hjerte- og organsvikt, og beinplager som gjør det vondt å bevege seg.

Forskning viser at en gjennomsnittlig Ross 308-kylling tilbringer mange hundre timer i ulike grader av smerte. Det er nesten hele den våkne tiden i løpet av et liv som typisk varer bare 35 dager.

Når Norge nå faser ut denne rasen, betyr det at millioner av dyr hvert eneste år vil bli spart for denne lidelsen.

En lang vei hit

Anima begynte å jobbe med denne saken allerede i 2017. I starten var arbeidet mer begrenset, men fra sommeren 2020 trappet vi opp og begynte å jobbe systematisk mot ett konkret mål. Vi stilte et spørsmål som nesten hørtes naivt ut: Er det faktisk mulig å få Norge til å fase ut turbokylling?

Vi møtte ofte skepsis. Industrirepresentanter, bedrifter og forskere fortalte oss at rasen var for dypt forankret i produksjonssystemene, at alternativer ikke var realistiske i stor skala, og at forbrukerne aldri ville akseptere endringen.

Men vi visste hva forskningen sa. Vi visste hvor alvorlig lidelsen var. Og vi visste én ting til: Folk i Norge bryr seg om dyrevelferd. Den bekymringen fantes allerede – den måtte bare tas på alvor.

Vår protest foran McDonald’s sitt hovedkvarter i Oslo. 3528 står for hvor mange turbokyllinger som ville fått plass inne i restauranten hvis den var en turbokyllingfarm. Foto: Anima

Hva vi faktisk gjorde

Det som fulgte var år med målrettet arbeid på flere fronter.

Vi dokumenterte forholdene og publiserte rapporter. Vi møtte industrien til dialog, gang på gang. Vi la press gjennom offentlige kampanjer og protester – blant annet utenfor McDonald's, der vi visualiserte hvor mange kyllinger som ville vært stuet sammen hvis restauranten var en kyllingfarm.

Men mye av arbeidet var mindre synlig. Tålmodige forhandlinger. Møter som ikke førte noe sted, etterfulgt av nye møter. En balansegang mellom diplomati og press, mellom å bygge relasjoner og å holde bedrifter ansvarlig.

Begrepet «turbokylling», som Anima lanserte i Norge og Danmark, ble etter hvert det mest etablerte ordet i den offentlige debatten om dette temaet. Det fant veien inn i ordbøkene. Det hjalp folk å forstå hva dette handlet om.

Bedrifter som gikk foran

En viktig del av denne endringen har vært bedrifter som valgte å ta ansvar før industrien som helhet var klar.

En rekke selskaper har allerede forpliktet seg til minimumstandarden European Chicken Commitment (ECC), en internasjonal dyrevelferdsstandard som sikrer saktere vekst og bedre plassforhold. Blant dem er Rema 1000, Oda, Circle K, Scandic Hotels, Strawberry Hotels, Narvesen, 7-Eleven, Max Burgers, Adams Matkasse, Orkla og Joe & The Juice.

Disse bedriftene viste at endring var mulig. De hevet forventningene og gjorde det vanskeligere for resten av bransjen å forsvare status quo. Uten dem hadde vi ikke stått her i dag.

Hva dette betyr internasjonalt

Norge er et lite land, men denne beslutningen sender et signal langt utover våre grenser. Når ett land viser at en slik endring er mulig, endrer det hva selskaper, politikere og industrier andre steder anser som realistisk.

Det som en gang virket urealistisk, kan over tid bli uunngåelig.

For Anima er dette også viktig fordi vi jobber med samme sak i flere land. I Storbritannia, Polen, Frankrike og Danmark fortsetter vi kampen for å få slutt på bruken av turbokylling. Det vi har oppnådd i Norge, gir oss bevis på at det nytter – og et eksempel å vise til.

Vår kampanje, der vi hadde plakater over hele Norge for å synliggjøre McDonalds manglende handling for dyrene. Foto: Anima

Arbeidet fortsetter

Dette er en stor seier, men det er ikke slutten. Selv saktere voksende kyllinger lever i trange forhold, i stimulifattige miljøer.

I dagens produksjon holdes det opptil 40 000 kyllinger i en enkelt betonghall. Minimumskravene tillater hele 36 kilo kylling per kvadratmeter. Det betyr omtrent 18 kyllinger deler én kvadratmeter. Det er så trangt at fuglene sliter med å spre vingene sine når de nærmer seg sine siste dager.

Overgangen bort fra turbokylling gir industrien en unik mulighet til også å forbedre plassforholdene. ECC-standarden krever maksimum 30 kilo per kvadratmeter. Forskningen er tydelig på at bedre plass er avgjørende for dyrenes velferd.

Vi kommer til å fortsette å jobbe for at denne overgangen gjøres på en god måte, og at det blir færre dyr i hallene.

En milepæl verdt å markere

Noen dager setter dette arbeidet seg litt dypere i kroppen. Dette er en av de dagene.

Det var øyeblikk underveis der målene våre føltes smertefullt langt unna. Øyeblikk der det ville vært rimelig å tenke at dette var et for stort system å endre. Men vi ga ikke opp.

Endring tar tid. Det krever utholdenhet, dokumentasjon og vilje til å stå i det, også når fremgangen er vanskelig å se. Men denne uken fikk vi bevis på at det nytter.

Jeg er utrolig stolt over å kunne dele dette resultatet, og over å se hvor langt vi har kommet sammen.

Takk til alle som har bidratt – kolleger, samarbeidspartnere, støttespillere og alle som har trodd på dette arbeidet over tid.

Nå fortsetter vi.