Ross 308 er den mest omtalte kyllingen i nyere tid. Det er en hurtigvoksende kylling med velferdsproblemer. Den er gått fra å være kjent i bransjen til å være omtalt i media som et eksempel på matproduksjon som har gått amok. Anima gir her et innblikk i kyllingenes liv.

Skriv under: Utfas turbokylling fra Norge!

Tusenvis av kyllinger bades i elektrisk lys fra lampene i det enorme fjøset. De skal snart slaktes. Fuglene står veldig tett, og har ikke plass til å spre vingene. Flere av dem har sår på beina, de er passive og virker utmattede. På gulvet ligger det døde kyllinger, som beina ikke har kunnet bære, eller som ikke har nådd frem til mat og vann. 

”Det er ingen tvil om at industrien hele tiden tester grensene for hva en kyllingkropp kan klare. I årevis har utviklingen blitt presset i en retning som har vært bra for produktiviteten – men det har vært dårlig for kyllingene.” sier Anna Kornum. Hun har i mange år jobbet med dyrevelferd og bl.a. publisert forskningsartikler og kronikker innenfor feltet.

En typisk konvensjonell kyllingproduksjon

I følge Anna Kornum er mange forskere enige om at de konvensjonelle kyllingene er noen av de produksjonsdyrene som har det aller verst. Ut av de 65 millioner kyllinger, som årlig avles og slaktes i Norge, er rundt 3/4 av kyllingene hurtigvoksende. De er av typen Ross 308.

Den er en blanding av to raser og har blitt symbolet på en industri, som har prioritert profitt på bekostning av dyrevelferd. Alt skal gå raskt, så kostnadene holdes nede. Fra egget klekkes til kyllingen sendes til slakting går det kun 35 dager. Det er 50 dager raskere enn for 50 år siden. I dag eksperimenteres det til å med med å sprøyte kunstig næring inn i eggene sånn at den raske veksten kan ta fart allerede før kyllingen klekkes.

Anna Kornum ser nettopp Ross 308, og andre hurtigvoksende raser som f.eks. Cobb 500, som et særlig eksempel på en industri som har løpt løpsk. Vi har nådd et punkt hvor industrien lykkes med å selge en kylling som rett og slett har vansker med å bære sin egen vekt:

“Det er i ettertid veldokumentert i forskningen at den ekstreme veksten som Ross 308 er utsatt for medfører store velferdsproblemer. Kroppen kan rett og slett ikke følge med. For nylig har norske forskere vist, at over ni av ti industrikyllinger har gangproblemer i forskjellig grad, hvilket kan tilskrives veksten i sammenspil med forholdene i fjøsene. Det vil altså si veldig mange millioner kyllinger” sier Anna Kornum og fortsetter: 

“Det er dessuten blitt gjort forsøk med anti-inflammatorisk smertestillende medisin, som tydelig viser at kyllingene har gangproblemer, siden de blir mer aktive når de får medisin. Det tyder på at mange kyllinger går rundt med betennelse eller smerte på grunn av gangproblemene deres.”

Ross 308 opplever mange velferdsproblemer.

Fuglene, forskningen og fremtiden

Motivet for å avle hurtigvoksende kyllinger er penger. Jo raskere kyllingene kan slaktes, desto færre midler brukes pr. kylling. Men det er en prosess, som gjør det umulig for kyllingene å trives. Og i dag har det gått så langt at både et økende antall forskere og forbrukere er sterkt kritiske til turbokyllingene.

Anna Kornum forklarer at kyllinger fra naturens side er aktive dyr. Ross 308 stammer fra en vill fugl, som bruker 80% av sin våkne tid på å undersøke omgivelsene sine. Selv om avlen har endret mye på kyllingenes fysikk, så er mange av deres naturlige behov fortsatt gjeldende. Når Ross 308 er inaktiv og passiv, på grunn av sin høye vekt, viser det at avlen har gjort det veldig vanskelig for kyllingen å utleve sine naturlige behov. Blant annet kan ikke kyllingene lengre fly:

“Når kyllingene er 2-3 uker gamle, kan de ikke lengre bevege seg naturlig og bruker mesteparten av tiden deres på å sitte passivt. Det er dessuten forskning, som viser at de blir frustrerte over ikke å kunne bevege seg fritt. I alvorlige tilfeller kan det til og med være en utfordring for dem å komme seg til fôr og vann slik at de ligger stille mesteparten av tiden. Dyrene har ganske enkelt blitt tvunget til å tilpasse seg en produksjon der de trives dårlig, i stedet for at produksjonen tilpasseses til dyrenes naturlige behov.” sier Anna Kornum. 

Anna Kornum mener vi skal endre måten vi oppdretter kyllinger på i Norge. Vi skal se til andre land i EU hvor de har hatt suksess med å gi forbrukerne alternativer til hurtigvoksende kyllinger. 

“Selv om industrien har forsøkt å rette dette opp igjen, både gjennom avl og miljøfaktorer, så er det fortsatt uakseptabelt mange problemer i produksjonen. Spørsmålet er om ikke denne type kjøttproduksjon, hvor produktivitet vektlegges langt høyere enn dyrevelferd, er en blindgate. I stedet for å presse dyrene hardere år etter år, burde man ta et skritt tilbake, og det er nettopp det som er i ferd med å skje akkurat nå, for eksempel i Nederland.”

Kommunikasjonssjef i Anima, Thorbjørn Schiønning, har arbeidet med Anima sine kampanjer for både egg og kyllinger. Han forklarer at Anima har vært i dialog med mange bedrifter om problemene i produksjonen, og at det fortsatt er mange bedrifter som viser interesse for bedre dyrevelferd. Han er enig i, at vi skal finne inspirasjon hos andre EU-land, og understreker hvor viktig det er, at bedriftene er med på å skape forandringen:

“I Nederland har man helt fjernet turbokyllingen fra de fleste kjølediskene, og den er neppe noe som savnes. Det er i den grad bruk for en lignende utfasing i Norge. Det viktige er at bedriftene tør å være med på å gå først, når det skal skje en forandring. Forbrukerne vil gjerne ha bedre dyrevelferd og vil gjerne, at bedriftene tar ansvar, akkurat som da bureggene fløy av butikkhyllene.”

Anna Kornum har skrevet en grundig gjennomgang av forskningen om kyllingenes velferd i industrien. Artikkelen gir et oppdatert overblikk over de viktigste punktene i forhold til diskusjonen om kyllingers velferd. 

Du kan også lese Anna Kornums gjennomgang av forskningen i dybden i "Notat om kyllingvelferd".

Skriv under: Utfas turbokylling fra Norge!