Coop faser ut turbokylling, og tildeles Dyrevernkompasset

Turbokylling er ett av de største dyrevelferdsproblemene vi har i norsk matproduksjon. Disse kyllingene vokser fra 50 gram til 2,2 kilo på bare 35 dager. Den ekstreme veksten tar en fryktelig toll på fuglene: pusteproblemer, hjerte- og organsvikt, gangvansker og nedsatt immunforsvar. Mange sliter med å gå. De lever korte, trange og stressende liv.

Det er ikke et abstrakt problem. Det er millioner av dyr, år etter år, som aldri opplever noe annet.

Derfor betyr dette mer enn en utmerkelse

Coop Norge, landets nest største dagligvareaktør, har bestemt seg for å fase ut turbokylling. Det er en beslutning som vil påvirke livet til titalls millioner dyr i årene som kommer, og det er en beslutning de hadde god grunn til å ikke ta. Det er lettere og billigere å la være. At de likevel valgte annerledes, fortjener å bli lagt merke til.

I år deler vi for første gang ut utmerkelsen Dyrevernkompasset, og jeg er glad for at den første mottakeren er Coop. Ikke fordi de er perfekte, men fordi de faktisk har gjort noe.

Coop selger rundt 16 millioner kyllinger i året. Det er ikke et lite tall. Over halvparten av turbokyllingene var allerede borte ved inngangen av 2026, og i løpet av året skal det være null turbokyllinger igjen i kjøledisken. I tillegg jobber Coop med å sette en konkret frist for å forbedre kyllingenes plassforhold.

Dyrevernkompasset er ment for nettopp slike aktører. De som gjør mer enn å snakke om dyrevelferd. De som setter seg mål, følger dem opp, og tåler å bli holdt ansvarlig.

Knut fra Coop som mottar Dyrevernkompasset av Niklas fra Anima. Foto: Anima

Vi er i ferd med å endre noe

Siden 2020 har Anima jobbet for å få norske bedrifter til å droppe turbokyllinger. Det er ikke alltid lett å se fremgangen mens man er midt i det. Men tallene forteller en tydelig historie: i 2027 vil det være 0% turbokyllinger igjen i Norge, ned fra omtrent 80 prosent i 2020.

Det er en strukturell endring i hvordan Norge behandler kyllinger. Den endringen skjer ikke av seg selv, og den skjer ikke gjennom holdningskampanjer alene. Den skjer fordi konkrete bedrifter tar konkrete beslutninger, og fordi det finnes nok motivasjon og nok dialog til at de gjør det.

Det er sånn samfunnet faktisk endres for dyrene. Ikke i ett stort sprang, men gjennom handlinger som akkumulerer seg til noe varig.

Et kunstverk som påminnelse

Som en del av prisen får Coop Norge et kunstverk: en 50 centimeter høy skulptur av en kylling, laget av brent leire, signert kunstneren Nikolai "Nix" Gyllenhammar. Han er en erfaren dyrevenn, og jeg synes han treffer noe viktig i beskrivelsen av hva verket skal uttrykke:

Skulpturen som ble gitt i relasjon av Dyrevernkompasset, laget av kunstneren Nikolai "NIX" Gyllenhammar. Foto: Anima

"Kunstverket er ment som en triumf for kyllingene. Jeg ønsker å løfte kyllingen fram og vise hvilket fantastisk, selvstendig og vakkert individ disse dyrene er. De sterke fargene symboliserer frigjøring av industrikyllinger. Dyr som holdes i fangenskap med lite stimuli, sollys og høyt stress, ender ofte opp som grå og nedslitte. Fargene i verket representerer et fritt dyr i full fjærdrakt, som får utvikle seg og blomstre."

Jeg håper skulpturen får en sentral plassering på Coops hovedkontor. Ikke som dekorasjon, men som en daglig påminnelse om at beslutningene de tar faktisk betyr noe for millioner av dyr, og motiverer dem til enda mer for dyrene.

Vi ser frem til å fortsette samarbeidet med Coop om dyrevelferden til kyllinger og alle andre dyr.

Les mer om Dyrevernkompassets kritier og annet.