Årsberetning 2025
I 2025 fortsatte Anima arbeidet for dyrene som rammes hardest i industrielt dyrehold. Kyllingene var årets viktigste sak.
EN HILSEN FRA NIKLAS
Kjære venner, givere og støttespillere
Takk for at du gjør
arbeidet vårt for dyrene
mulig.
Niklas Fjeldberg, administrerende direktør i Anima.Det er umulig å skrive om 2025 uten å begynne med det som skjedde rett etter årsskiftet.
I januar 2026 vedtok Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, KLF, at turbokyllingen Ross 308 skal fases ut innen utgangen av 2027. Norge ble dermed det første landet i verden med en sluttdato for turbokyllingen.
For meg er dette et av de sterkeste øyeblikkene i Animas historie.
Slike gjennombrudd skjer fordi mange bidrar over tid. Givere, frivillige, støttespillere, fagfolk, bedrifter som gikk foran, politikere, samarbeidspartnere og andre dyrevernorganisasjoner har alle vært en del av veien hit.
I 2025 sto vi midt i dette arbeidet.
Året handlet om å følge opp løftene som var gitt, og om å stille krav der utviklingen sto stille. Da vi publiserte Kyllingguiden i mars, var bildet tydelig: Dagligvarekjedene var enige om retningen. Turbokyllingen skulle bort. Men flere manglet fortsatt tydelige planer for når og hvordan det skulle skje.
Det var nettopp i dette gapet mellom løfter og gjennomføring at kampanjen mot McDonald’s ble så viktig. Mens store deler av det norske markedet beveget seg bort fra turbokyllingen, hang en av verdens største restaurantkjeder etter, og kyllingene betalte prisen.
Derfor brukte vi 2025 på å dokumentere, følge opp, mobilisere frivillige, skape synlighet og holde store selskaper ansvarlige for valgene de tar. Mye av dette arbeidet skjer utenfor overskriftene.
Dette kunne vi ikke gjort uten dere. Hver gave, signatur, deling og frivillige time har vært en del av veien hit, også i perioder der fremgangen var vanskelig å se.
Nå begynner neste del av arbeidet. Forpliktelsene må bli til praksis. I 2026 skal vi følge opp at turbokyllingen Ross 308 faktisk blir historie i Norge, og vi skal fortsette arbeidet for mer plass og bedre forhold for kyllingene.
Tusen takk for at du gjør dette mulig.
Niklas Fjeldberg
Administrerende direktør
VÅRE KAMPANJER
Kyllingene: årets viktigste arbeid
Kyllingene var Animas viktigste sak i 2025. Flere store aktører hadde begynt å bevege seg bort fra turbokyllingen Ross 308, men mye gjensto før endringene var gjennomført.
Året handlet derfor om å følge opp løfter, stille krav til selskaper som manglet tydelige planer, og arbeide videre for mer plass og bedre forhold for kyllingene.
Hvorfor Ross 308 må fases ut
Turbokyllingen Ross 308 er den mest brukte hurtigvoksende kyllingtypen i norsk kyllingproduksjon. Den er avlet for svært rask vekst, og kan vokse fra rundt 50 gram til over 2 kilo på omtrent 35 dager.
Den raske veksten øker risikoen for gangvansker, pusteproblemer, svekket immunforsvar og hjerte- og organsvikt. Derfor har Animas arbeid handlet om å få Ross 308 faset ut, og om å stille krav til mer plass, bedre miljø og større mulighet til naturlig atferd.
Hva Anima ville oppnå
Anima arbeidet for at store innkjøpere av kylling skulle forplikte seg til European Chicken Commitment, ECC. Standarden stiller blant annet krav om saktere voksende kyllinger, lavere tetthet og bedre miljø.
Plass ble en viktig del av oppfølgingen i 2025. ECC setter en maksimal tetthet på 30 kilo per kvadratmeter. Når selskaper lover bedre forhold for kyllingene, må det også være tydelig hva løftet innebærer i praksis. Hvilken kyllingtype bruker de, hvor tett holdes fuglene, og hvordan skal fremdriften dokumenteres?
Dagligvarekjedene var i bevegelse
I mars publiserte Anima rapporten Kyllingguiden: dagligvarekjedenes store løfte. Den viste at flere dagligvarekjeder hadde begynt å bevege seg bort fra turbokylling, men også at flere fortsatt manglet tydelige planer og tidslinjer.
Rapporten gjorde Animas videre oppfølging mer konkret. Det var ikke nok å si at turbokyllingen skulle bort. Selskapene måtte vise når og hvordan endringene skulle gjennomføres.
McDonald's
McDonald's ble den mest synlige delen av Animas kyllingarbeid i 2025. I 2020 bekreftet McDonald's overfor Anima at selskapet skulle gå bort fra turbokylling, først i Danmark og senere i Norge. Fem år senere gjorde McDonald's det klart at de ikke ville legge frem en egen plan for å fase ut turbokylling i sine norske restauranter.
Store restaurantkjeder kjøper inn store mengder kylling. Valgene deres får direkte konsekvenser for hvilke fugler som brukes i produksjonen. Når McDonald's ikke følger opp en offentlig forpliktelse, sender det et signal til andre om at slike løfter ikke trenger å holdes.
Derfor rettet Anima en betydelig del av kampanjearbeidet mot McDonald's gjennom året.
Kampanjeåret mot McDonald’s
Mars
Startet en ny landsdekkende kampanje mot McDonald's bruk av turbokylling.
Lanserte Kyllingguiden: dagligvarekjedenes store løfte.
Mai
Anima deltok på Oslo Vegetarfestival, delte kampanjemateriell og samlet støtte til kravet om at McDonald's må droppe turbokylling.
Samme helg arrangerte Anima en fredelig protest utenfor McDonald's i Storgata, med rundt 50 frivillige.
Juni
Anima og over 160 frivillige aksjonerte ved over 70 McDonald's-restauranter over hele landet.
Kundene ble møtt med kravet om at McDonald's må droppe turbokylling, og aksjonen fikk bred medieomtale i NRK og flere lokalmedier.
Juli
Anima lanserte Not lovin’ it, organisasjonens største annonsekampanje hittil. Kampanjen ble vist på 470 store annonseflater i uke 29 og 30, med anslagsvis 19 millioner visninger.
August
Frivillige markerte åpningen av McDonald's i Hegdehaugsveien i Oslo.
Anima sto utenfor for å minne om at McDonald's fortsatt serverte turbokylling i sinerestauranter.
Oktober
Anima gjorde McDonald's i Storgata om til en symbolsk kyllingfarm, med rundt 50 frivillige.
Tallet 3 528 viste hvor mange kyllinger som ville vært stuet sammen inne i restauranten dersom den hadde vært en kyllingfarm.
Flere dyr Anima arbeidet for i 2025
Burhøns
I eggproduksjonen er verpehøner avlet for svært høy egglegging. Ville høner legger rundt 10 til 20 egg i året, mens moderne industrihøner legger omtrent 330. Det belaster kroppen, særlig for høner som fortsatt holdes i bur med svært lite plass og liten mulighet til naturlig atferd.
I Norge lever rundt 4 prosent av om lag 4 millioner verpehøner fortsatt i bur. Regjeringen har foreslått at eksisterende bur skal fases ut innen 2030, men Anima mener fristen er for lang. I 2025 handlet arbeidet derfor om å følge opp at bur fases ut så raskt som mulig.
Anima har i flere år arbeidet for at bedrifter, institusjoner og organisasjoner skal gå bort fra buregg. Gjennom Open Wing Alliance er vi også del av et internasjonalt arbeid for høner i eggproduksjonen. I 2025 viste Anima International i Bulgaria hvorfor dokumentasjon fortsatt er viktig: Etter at kolleger dokumenterte alvorlige forhold ved et anlegg med nærmere 46 000 høner, rykket det bulgarske myndigheter ut og stengte anlegget med umiddelbar virkning.
Skilt fra mor
I 2025 fortsatte Anima arbeidet med ku og kalv. I melkeproduksjonen skilles kalven ofte fra moren kort tid etter fødselen. Mange kalver står også alene i sine første leveuker. For kalven betyr det mindre kontakt, mindre trygghet og mindre mulighet til sosial atferd. For kua kan separasjonen være belastende fordi samværet med kalven er en naturlig del av tiden etter fødselen.
Vi har laget en faktarapport om ku og kalv i melkeproduksjonen, som vi planlegger å publisere i 2026. Målet er å gjøre kunnskapen om problemer i industrien lettere tilgjengelig.
Arbeidet i 2025 handlet om å holde saken synlig, bygge kunnskap og følge opp politiske prosesser. Dyrevelferdsmeldingen foreslo krav om sosial oppstalling av kalver fra to ukers alder. Det er et skritt i riktig retning, men det løser ikke spørsmålet om ku og kalv kan skilles kort tid etter fødselen.
Pelsfritt Europa
I desember 2025 forbød Polen pelsdyroppdrett. Fra da av kan ingen nye pelsfarmer bygges, og eksisterende farmer må legges ned innen 2033.
Vedtaket er viktig langt utenfor Polen. Pelsindustrien i EU har falt med over 80 prosent de siste ti årene, men i 2024 ble fortsatt 6,3 millioner dyr drept for pels i EU. Polen sto alene for rundt 3 millioner av disse dyrene, og var Europas største pelsprodusent.
For Anima International og det polske teamet kom seieren etter mer enn 13 års arbeid. Siden 2012 har teamet dokumentert forholdene på polske pelsfarmer gjennom mer enn 25 undersøkelser, bidratt til at flere farmer ble stengt, og mobilisert offentlig støtte gjennom over 100 protester. Først på det syvende politiske forsøket lyktes det å få forbudet vedtatt.
Polen ble med dette det 23. europeiske landet som forbyr pelsdyroppdrett.
For Anima i Norge er saken fortsatt relevant. Norge har forbudt pelsdyroppdrett, men pels kan fortsatt importeres og selges. Arbeidet videre handler derfor både om utviklingen i EU og om spørsmålet hjemme: Hvis pelsdyroppdrett er uakseptabelt i Norge, bør vi heller ikke bidra til at pelsdyr holdes i bur i andre land.
Stopp kverning av hanekyllinger
I eggindustrien blir hanekyllinger avlivet kort tid etter klekking, fordi de ikke legger egg og derfor ikke brukes i eggproduksjonen. I Norge dreier det seg om over tre millioner hanekyllinger i året.
I dag finnes det teknologi som kan forhindre dette. Ved kjønnssortering av egg kan kjønnet bestemmes før egget klekkes, slik at hanekyllinger ikke settes til live bare for å bli drept på sin første levedag.
I 2025 var denne teknologien tatt i bruk av de to største rugeriene for verpehøns i Norge, Steinsland & Co og Sirevåg Rugeri. Dermed var løsningen tilgjengelig i store deler av norsk eggproduksjon. Men for at kverningen faktisk skulle opphøre, måtte butikkene og innkjøperne velge egg fra denne produksjonen.
Anima fortsatte derfor arbeidet for at kjønnssortering skulle bli normen, ikke bare et valg enkelte aktører kunne ta. Vi jobbet med informasjon, politisk oppfølging og kontakt med bedrifter, og arbeidet for både et nasjonalt forbud og et tilsvarende forbud i EU.
Etter årsslutt kom gjennombruddet. Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund la frem en felles bransjeerklæring der målet er at kjønnssorterte egg skal være den nye normalen innen 1. juli 2027. Overgangen skal skje gradvis, i takt med normal levealder i flokkene.
Gjennombruddet kom etter flere års arbeid fra Anima, andre norske og internasjonale dyrevernorganisasjoner, støttespillere og et økende press på både næring og myndigheter.
SYNLIGHET
Media
Animas offentlige medielogg viser minst 34 registrerte oppslag om turbokylling i 2025, fordelt på 22 ulike medier.
Saker ble omtalt i blant annet Aftenposten, NRK, Nationen, Avisa Oslo, Kampanje, KOM24, Dagligvarehandelen, Dagens.no, samt mange lokalaviser over hele landet.
Omtalen fulgte særlig McDonald's-kampanjen og de landsdekkende protestene i juni.
Den lokale dekningen var viktig fordi aksjonene foregikk ved McDonald's-restauranter i byer og tettsteder over hele landet.
Annonsekampanjen Not lovin’ it
I juli lanserte Anima Not lovin’ it, organisasjonens største annonsekampanje hittil. Kampanjen ble vist på 470 store annonseflater i uke 29 og 30, med anslagsvis 19 millioner visninger.
Annonsene gjorde McDonald's bruk av turbokylling synlig i det offentlige rom og bidro til at kampanjen ble plukket opp i medier og samtaler langt utenfor Animas egne kanaler.
Foto: AnimaVåre egne kanaler
Animas egne kanaler gjorde det mulig å forklare sakene med mer dybde enn en annonse eller mediesak kan gi. Her publiserte vi kampanjeinformasjon, blogginnlegg, rapporter og oppdateringer fra arbeidet gjennom året.
I 2025 hadde Anima nærmere 22 000 følgere i sosiale medier og omtrent 160 000 sidevisninger på nettsidene våre. I tillegg hadde vi omtrent 70 000 personer på e-postlisten.
Stoppdyremishandling.no
Nettsiden var hovedstedet for kampanjesider, blogginnlegg, rapporter og bakgrunnsinformasjon. I 2025 var den særlig viktig i arbeidet med turbokylling, McDonald’s-kampanjen, Kyllingguiden og oppdateringer fra arbeidet for høner, pelsdyr og hanekyllinger.
Facebook var Animas største sosiale kanal i 2025. Vi publiserte 108 innlegg, som fikk nær 4 millioner visninger, nådde over 2,3 millioner kontoer og skapte over 280 000 interaksjoner.
Kanalen ble brukt til nyheter, kampanjeoppdateringer, mediesaker og dialog med publikum. Facebook var særlig viktig for å forklare turbokyllingsaken og gi støttespillere konkrete måter å bidra på.
Instagram var en mindre, men voksende kanal for Anima i 2025. Vi publiserte 88 innlegg og 63 stories, som fikk over 1 million visninger, nådde over 700 000 kontoer og skapte over 15 000 interaksjoner.
På LinkedIn nådde Anima fagpersoner, beslutningstakere, samarbeidspartnere, journalister og folk med interesse for næringsliv, politikk og dyrevelferd.
Nyhetsbrev
Nyhetsbrevene ga oss direkte kontakt med givere, frivillige og støttespillere.
Her delte vi oppdateringer fra kampanjene, forklarte sakene grundigere og inviterte flere til å bidra i arbeidet for dyrene.
YouTube, TikTok, X og Bluesky
Anima er også til stede på YouTube, TikTok, X og Bluesky. I 2025 brukte vi disse kanalene i mindre omfang enn våre andre kanaler.
NÆRINGSLIV OG POLITIKK
Beslutninger som påvirker millioner av dyr
Innkjøpskrav, leverandøravtaler, bransjestandarder og regelverk kan avgjøre hvordan millioner av dyr lever. Derfor arbeider Anima med bedrifter, myndigheter og fagmiljøer.
Vi samarbeider når det kan gi bedre forhold for dyrene, og stiller krav når utviklingen går for sakte.
Bedrifter
Store bedrifter kjøper inn store mengder egg, kylling og andre animalske produkter. Når de endrer kravene sine, kan det få betydning for mange dyr samtidig.
Anima har i flere år arbeidet med dagligvarekjeder, restauranter, hoteller, serveringssteder og andre bedrifter som har makt til å påvirke produksjonen.
I 2025 var dette særlig viktig i kyllingarbeidet. Vi gir ikke bedrifter ros for gode intensjoner. Vi følger med på om løftene blir konkrete og etterprøvbare, og om de faktisk hjelper dyrene.
Konferanser
I 2025 deltok Anima på Nordic Poultry Conference i Oslo-området, der fagmiljøer og aktører fra fjørfenæringen diskuterte dyrevelferd, produksjon, forskning og omstilling.
Konferansen ga viktig innsikt i hvordan næringen tenker, hvor beslutninger formes, og hvor Anima må følge opp for at løfter om bedre forhold for kyllingene blir konkrete.
Politisk arbeid
I 2025 fulgte Anima politiske prosesser i Norge og EU. I Norge handlet arbeidet blant annet om oppfølgingen av dyrevelferdsmeldingen, med saker som burforbud, ku og kalv, hanekyllinger og turbokylling.
I EU fulgte Anima arbeidet med End the Cage Age og EU-kommisjonens høring om dyrevelferd i landbruket. Gjennom Anima International mobiliserte vi støttespillere til å delta. Vi ville at EU skulle se at utfasing av bur, slutt på avliving av daggamle hanekyllinger og bedre krav til importerte produkter fortsatt har bred offentlig støtte.
OM ANIMA
Hvem er vi?
Anima er en norsk dyrevernorganisasjon og en del av Anima International. Vi jobber for å redde flest mulig dyr gjennom effektive kampanjer.
Hvem hjelper vi?
• Dyrene som trenger det mest, særlig dyr i industrielt dyrehold
• Dyr som ofte lever i systemer der kroppene og behovene deres må vike for effektiv produksjon
• Dyr som er skjult for offentligheten, selv om lidelsen er omfattende
• I 2025: kyllinger, høner i bur, kalver som blir skilt fra mor, dyr på pelsfarmer og hanekyllinger som avlives i eggindustrien
• Anima retter innsatsen dit vi mener vi kan oppnå størst effekt
Hvordan jobber vi?
• Pragmatisk og målrettet, med konkrete forbedringer for dyrene.
• Vi undersøker hva som skjer, hvem som har ansvar, og hvilke løsninger som finnes
• Vi bygger arbeidet på dokumentasjon, faggrunnlag, rapporter og erfaringer fra samarbeidspartnere i andre land
• Vi arbeider med bedrifter, myndigheter og politiske prosesser som kan endre praksis for mange dyr
• Når utviklingen går for sakte, mobiliserer vi offentlig støtte gjennom mediearbeid, underskriftskampanjer, annonser, høringer og fredelige aksjoner
Hva er målet?
• Å hjelpe flest mulig dyr, på den mest effektive måten
• Å fokusere på dyrene der flest individer lider, og lidelsen er aller størst
• Å redusere dyrs lidelse raskest mulig og i størst mulig grad
• Å jobbe for en fremtid fri for dyrs lidelse
Menneskene bak arbeidet
Anima i Norge er et lite team med et bredt arbeidsfelt. I 2025 jobbet teamet med kampanjer, dokumentasjon, kommunikasjon, innsamling, frivillige, kontakt med bedrifter, politisk oppfølging og daglig drift.
Arbeidet med turbokylling tok mest plass utad, men mye av arbeidet skjer også i det stille: i møter, e-poster, rapporter, planlegging, økonomi, kildearbeid og oppfølging av støttespillere.
Teamet i 2025
Niklas Fjeldberg
Administrerende direktør
Marte Rostøl
Kampanjespesialist
Matilde Røed
Markedsføringsspesialist
Styret i 2025
Niklas Fjeldberg
Styreleder
Joh Vinding
Nestleder
Lina Lind Christensen
Styremedlem
Anima International
Anima er en del av Anima International, en internasjonal dyrevernorganisasjon med arbeid i Norge, Danmark, Storbritannia, Polen, Bulgaria og Frankrike.
Gjennom Anima International samarbeider vi med kolleger i flere land om noen av de mest alvorlige formene for dyremishandling i industrielt dyrehold.
Det gir oss tilgang til erfaring, dokumentasjon og kampanjearbeid fra land der mange av de samme problemene finnes.
Arbeidet i Norge står på egne ben. Samtidig gjør det internasjonale samarbeidet Anima bedre rustet til å hjelpe dyr også her hjemme.
Styret i Anima International
Jakub Stencel
Styreleder
Joh Vinding
Styremedlem
Pawel Rawicki
Styremedlem
SAMARBEID
Våre allianser og nettverk
Anima er del av flere internasjonale allianser og nettverk som arbeider for bedre dyrevelferd.
Gjennom disse samarbeidene kan vi dele kunnskap, samordne arbeid og styrke innsatsen for dyr på tvers av land og bransjer.
Open Wing Alliance
Anima deltar i Open Wing Alliance, en global koalisjon av dyrevernorganisasjoner som arbeider for bedre forhold for høner og kyllinger. Alliansen jobber blant annet for å få bedrifter bort fra burhøns og turbokylling.
Fur Free Alliance
Anima er medlem av Fur Free Alliance, en internasjonal koalisjon av dyrevernorganisasjoner som arbeider for å få slutt på dyremishandling i pelsindustrien. Alliansen arbeider mot både fangst av ville dyr for pels og pelsdyroppdrett.
Fur Free Retailer
Gjennom Fur Free Retailer-programmet samarbeider Anima med motebransjen for å få flere selskaper til å velge bort pels.
Aquatic Animal Alliance
Anima er medlem av Aquatic Animal Alliance, et nettverk som arbeider for bedre velferd for akvatiske dyr.
Eurogroup for Animals
Anima er medlem av Eurogroup for Animals, en paraplyorganisasjon for dyrevernorganisasjoner i Europa.
DRIFT OG ØKONOMI
Hvordan bruker vi midlene?
Målet med Animas arbeid er å redusere dyrs lidelse mest mulig. Derfor bruker vi ressursene der vi mener de kan gi størst effekt. I 2025 var arbeidet for kyllingene Animas største satsing.
Midlene gikk blant annet til dokumentasjon, rapporter, annonser, kampanjer, mediearbeid, frivillig mobilisering, kontakt med bedrifter og politisk arbeid.
Samtidig fortsatte Anima arbeidet for høner i bur, kalver, pelsdyr og hanekyllinger i eggindustrien.
Økonomi og finansiering
Animas økonomi bygger på større tilskudd, faste givere, enkeltgaver og momskompensasjon. Dette gjør det mulig å drive langsiktig arbeid for dyrene og følge opp kampanjer over tid.
Hoveddelen av midlene Anima disponerer kommer fra større tilskudd. I oktober 2023 mottok Anima International et tilskudd på om lag 12,3 millioner euro fra Coefficient Giving, fordelt over tre år. Av tildelingen ble 17 millioner kroner øremerket Anima i Norge til arbeidet for bedre velferd for norske kyllinger. Denne finansieringen var også en viktig del av grunnlaget for arbeidet i 2025.
I årsregnskapet for 2025 er 3,36 millioner kroner ført som gaver og donasjoner. Omtrent 3 millioner kroner kom fra private givere, og ved utgangen av året hadde Anima rundt 2 000 faste givere.
Anima mottok også 332 731 kroner i momskompensasjon for regnskapsåret 2024.
Årsresultatet ble et underskudd på 2,14 millioner kroner, som ble dekket av egenkapitalen. Ved utgangen av året hadde Anima 5,81 millioner kroner i egenkapital og 6,00 millioner kroner i bankinnskudd.
Regnskap
Årsregnskapet for 2025 gir oversikt over Animas inntekter, kostnader, egenkapital, gjeld og regnskapsprinsipper. Det består av resultatregnskap, balanse og noter.
Anima er registrert i Frivillighetsregisteret og hos Lotteri- og stiftelsestilsynet, og rapporterer årlig i henhold til gjeldende lover og forskrifter.
Organisasjonens regnskap føres av Wican Regnskap AS og revideres av Alpha Revisjon AS.