Slaktekyllinger
Høns og kyllinger er nysgjerrige dyr som elsker å utforske verden og nyte et støvbad i solen. De er intelligente dyr som alle har forskellige personligheter, akkurat som hunder, katter og mennesker.
I Norge oppdrettes det hvert år over 65 millioner slaktekyllinger, men det enkelte dyrs liv og personlighet betyr ingenting i produksjonen: I den konvensjonelle produksjonen lever dyrene under dårlige forhold, hvor de får svært liten plass. De ser heller aldri solen eller får kjenne på frisk luft.
Skriv under: Utfas turbokylling fra Norge!
Den konvensjonelle slaktekyllingeproduksjon
I naturen lever kyllinger og høns ut sin naturlige atferd ved å skrape i bakken, støvbade og lete etter ormer og insekter, samt søke sikkerhet under og i busker og trær. De trives best i små flokker på omkring 10 - 25 individer, og når en høne har fått kyllinger, passer hun godt på dem og pleier dem nøye.
I den konvensjonelle kyllingeproduksjonen er det en lang rekke velferdsproblemer - muligvis flere enn noe annet sted i landbruket. Kyllingene har ingen mulighet for å utøve deres naturlige atferd. De tilbringer hele deres korte liv i haller uten naturligt lys, hvor det typisk holdes hele 15.500-17.000 dyr på én gang.
Problemer i industrien
De største dyrevelferdsproblemene i den norske produksjonen av slaktekyllinger er:
- Ekstrem vekst som kan føre til gangproblemer og dårligt helse
- Altfor liten plass
- Stimulifattig miljø
- Dyrene får aldri være ute
- I noen tilfeller er bedøvelsen utilstrekkelig ifbm. slakting
Livet som slaktekylling
Livene deres begynner i et klekkeri der de kommer til verden i inkubatorer. Fra en slaktekylling kommer til verden, til den blir slaktet, går det under 40 dager. Kyllingene er avlet med det formål å vokse så hurtigt som mulig. Resultatet er en turbokylling som vokser fra knapt 50 gram til lttt over to kg på 35 dager.
Den unaturlige hurtige veksten er et stort dyrevelferdsproblem. Ni av ti dyr kan ikke gå normalt, og i noen tilfeller er kylligenes problemer så alvorlige at de ikke kan holde kroppen oppreist (2,3), for å få kyllingene til å vokse enda raskere, er det kunstig lys i stallen de fleste timene på dagen, så dyrene spiser mer. Vanligvis har dyrene bare 6 timer mørke per dag fordelt på to perioder med hhv. 2 og 4 timer. Slaktekyllinger sendes til slakteriet etter ca. 35 dager, når de har nådd den ønskede vekten på over to kg.
Slakting
Aktuelle bedøvingsmetoder for slaktekylling på et fjørfeslakteri hvor det er snakk om store antall dyr er:
- Gassbedøving, hvor dyrene puster inn ulike blandinger av nitrogen, edelgasser eller karbondioksid (CO2)
- Elektrisk bedøving i vannbad
I Norge blir rundt 95 % av slaktekyllingen bedøvet med CO2 og 4,5 % i vannbad i 2017 (4).
Eksponering for gassen medfører alltid stress og ubehag for dyrene.
Når det gjelder slakt ved elektisk vannbad så blir kyllingene, før selve slaktningen, hengt levende opp med benene med hodet nedad på et transportbånd. Dette er et dyrevelferdsmessig problem da slaktekyllingers ben fra fører svake, og prosessen er derfor ytters belastende. I Norge bedøves slaktekyllinger ved at transportbåndet kjøres over et kar med vann, som er strømførende. Dyrenes hoder senkes i vannet, så de får et elektrisk støt og blir bevisstløse. Etter dette kjører transportbåndet hen over en maskinen som skjærer halsen opp og kyllingerne dør ved avblødning. Denne bedøvelsesmetoden fungerer ikke optimalt, da dyrene kan løfte hodene og dermed unngå å bli tilstrekkelig bedøvet.
Hva kan jeg gjøre?
Sammen med dyrevernsorganisasjoner over hele verden kjemper Anima for bedre forhold for slaktekyllinger, bl.a. i koalisjonen Open Wing Alliance i form av minimumstandarden Europen Chicken Commitment (ECC). Du kan være med på å gjøre en forskjell. Fortell bedrifter og produsenter at kyllingene fortjener bedre forhold. I tillegg, skriv under vår underskriftskampanje og krev bedre forhold for kyllingene!
Du kan lese mer om turbokyllingen her.
Skriv under: Utfas turbokylling fra Norge!
