Vi gjorde McDonald’s om til en kyllingfarm

Lørdag ettermiddag sto jeg sammen med rundt 50 frivillige utenfor McDonald’s-restauranten i Storgata i Oslo. Midt i byens travleste gate gjorde vi noe uvanlig: Vi forvandlet restauranten til en kyllingfarm.

Tallene 3528 lyste mot folk som passerte. Det er ikke et tilfeldig tall. Det er antallet kyllinger som ville vært inne i restauranten dersom den faktisk var en kyllingfarm. Mange stoppet opp. Noen tok bilder, andre spurte: «Er det virkelig så mange på et så lite område?» Ja, det er det.

Det var nettopp poenget vårt, å vise hva som skjuler seg bak McDonald’s glansede reklameplakater og slagord om kvalitet.

En virkelighet McDonald’s ikke viser

Kyllingene som ender opp i McDonald’s-produkter er turbokyllinger, med sitt mer tekniske navn Ross 308. Disse fuglene er avlet frem til å vokse fra 50 gram til over 2 kilo på bare 35 dager. Den ekstreme veksten ødelegger kroppene deres. Mange får alvorlige gangvansker, hjerte- og pustevansker, og smertefulle sår på beina.

Dersom McDonald's-restauranten faktisk hadde vært en kyllingfarm, ville 700 kyllinger hatt betydelige skader på føttene, 677 ville hatt smerter bare ved å stå oppreist, og 229 ville dødd eller blitt kassert før slakt. Det er ikke små tall. Det er et bilde på hvordan millioner av dyr har det hver eneste dag – bare for at McDonald’s skal kunne selge billig kyllingkjøtt.

Resten av bransjen tar ansvar

De siste årene har store deler av norsk næringsliv tatt grep. Kjeder som Rema 1000, Oda, 7-Eleven, Narvesen, Strawberry Hotels, Scandic, Circle K og Max Burgers har forpliktet seg til minimumsstandarden European Chicken Commitment (ECC).

Denne standarden sikrer blant annet saktere voksende kyllinger og mer plass, helt grunnleggende forbedringer som reduserer lidelse betydelig.

McDonald’s, derimot, klamrer seg til gamle praksiser og pynter seg med flotte ord om "globale retningslinjer for dyrevelferd" og "nøye utvalgte gårder". Men retningslinjer hjelper ingen dyr dersom de ikke følges opp av reell handling.

Vi må kreve mer

Når jeg ser frivillige bruke fridagen sin på å stå i kulden for dyrene, blir jeg minnet på hvorfor vi gjør dette. Fordi endring ikke skjer av seg selv. Fordi dyr ikke kan si fra selv. Og fordi selskaper som McDonald’s kun endrer seg når forbrukerne stiller krav.

Vi har vist hva 3528 kyllinger betyr i praksis. Nå er det opp til McDonald’s om de vil fortsette å tjene penger på lidelse, eller ta ansvar og følge etter resten av bransjen.

Vi står på dyrenes side. Og vi gir oss ikke før turbokylling er historie.