Dyrene sviktes av regjeringen med mangelfull dyrevelferdsmelding

Marte Rostøl·13 January 2025
Dyrene sviktes av regjeringen med mangelfull dyrevelferdsmeldingFoto: We Animals Media

Rett før jul kom den etterlengtede dyrevelferdsmeldingen. Det er over 20 år siden sist melding. Resultatet? En uakseptabel svikt som ignorerer lidelsen til millioner av dyr. Etter over to års arbeid forventet vi en rapport som ville gi dyrevelferden i Norge et reelt løft. I stedet har vi fått en rapport som ignorerer både ny forskning og samfunnets forventninger om å ta lidelsen til dyr på alvor.

Vi i Anima nekter å stå stille og se på.

Hvorfor er dyrevelferdsmeldingen en skuffelse?

Det var tidligere Landbruks- og matminister Sandra Borch og tidligere fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran som i 2021 fikk i oppdrag å lage en stortingsmelding om dyrevelferd. Det er altså både Landbruks- og matdepartementet, og Nærings- og fiskeridepartementet som står bak meldingen. Det ble avholdt flere innspillsmøter og innspillsrunder. Anima er blant de som har sendt inn innspill. Les mer om det her

Til tross for innspill fra flere dyrevernorganisasjoner, veterinærer og forskere gir ikke dyrevelferdsmeldingen dyrene det løftet de fortjener. Hvert år slaktes over 80 millioner landdyr og hundrevis av millioner fisk i Norge. Dette er dyr som lever korte liv, og mange lider under uakseptable forhold. Turbokyllingen Ross 308 er et av de verste eksemplene: Disse fuglene vokser fra 50 gram til 2,2 kilo på bare 35 dager – en veksthastighet som ofte skaper alvorlige helseproblemer og lidelse.

Likevel mener regjeringen at turbokylling fremdeles skal være lovlig. Dyrevelferdsmeldingen ignorerer også de grunnleggende behovene til andre dyr som gris, ku, høns og oppdrettsfisk. Dette er et svik mot dyrene – og mot oss som bryr oss om dem.

Hemmelighold og habilitetsproblemer

Norge er kjent for å være et land som verdsetter åpenhet og demokrati. Derfor er det ekstra urovekkende at prosessen bak denne rapporten har vært preget av hemmelighold. Landbruksdepartementet hevder å ha konsultert ulike aktører, men detaljer om hvem som faktisk har hatt mest innflytelse, er fortsatt uklar.

Enda verre er det at Landbruks- og matminister Geir Pollestad selv er inhabil i kyllingrasespørsmålet, på grunn av familiens tilknytning til Hå Rugeri – et selskap som produserer nettopp turbokyllinger. Hvordan kan vi stole på en rapport som er utarbeidet under slike omstendigheter?

Foto: Nettverk for dyrs frihet

Hovedpunkter fra dyrevelferdsmeldingen

Den nye dyrevelferdsmeldingen, lagt frem av regjeringen 20. desember 2024, inneholder nærmere 90 tiltak som skal gjennomføres, utredes eller vurderes, men ingen av disse er gode nok. Her er en kort gjennomgang av hovedpunktene:

Kyllinger i kjøttproduksjon

Turbokyllingen Ross 308 tillates fortsatt. Nye fjøs må ha vinduer, men det stilles ikke krav om mer plass for kyllingene. 

Høns i eggproduksjon

Regjeringen støtter utfasing av burhøns, med en overgangsperiode frem til 2030. Forbudet har liten reell betydning fordi det er relativt få slike bur igjen. Et forbud vil derfor ha liten effekt. 

Hanekyllinger blir kvernet deres første levedag, fordi de ikke produserer egg. Regjeringen vil vente på at næringen selv faser ut kverning av levende kyllinger. 

Griser

Det foreslås ingen vesentlige endringer. Dette betyr at en gris på opp til hundre kilo kun har krav på 0,8 kvadratmeter plass i bingen. 

Fisk brukt i oppdrett

Regjeringen mener det bør være et mål for næringen å redusere dødeligheten til ned mot 5 prosent, uten å følge opp med noen krav. I dag dør én av fem fisk i norsk oppdrettsnæring og høy dødelighet får ingen økonomiske konsekvenser. 

Dyr brukt i forsøk

Det er ikke foreslått noen tiltak for færre forsøksdyr fra regjeringen, selv om Norge i 2022 brukte 16,6% av alle forsøksdyrene i EU. 

Kuer, okser og kalver

Regjeringen tillater fortsatt at kyr kan stå bundet på bås i opptil ti måneder hvert år frem til 2034. Det er altså status quo i ti år til. Kalver kan skilles fra moren umiddelbart etter fødselen, og hanndyr kan holdes innendørs hele livet.

Familiedyr

Det varsler krav om obligatorisk ID-merking av hund, men ikke katt. Det foreslås ingenting for å bedre kaninvelferd.

Kriminalitet mot dyr

Regjeringen vil utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven. 

Etter over 20 år fortjener dyrene en stortingsmelding som tar dyrene på alvor og som legger frem tiltak som faktisk vil ha en reell effekt på livene deres. Ifølge forsker Espen Gamlund ville dyrene i Norge hatt det bedre uten dyrevelferdsmeldingen og frykter at den i tiden fremover vil bli brukt som en hvilepute for faktiske endringer, slik den har blitt de siste årene i påvente av meldingen. 

Hva krever vi?

Dette er hva vi mener må til for å sikre et minimumsnivå av dyrevelferd i Norge:

  • Forbud mot turbokylling og maks tetthet på 30 kg/m².
  • Minst 50 prosent mer plass til grisene.
  • Forbud mot høns i bur.
  • Stopp separasjon av ku og kalv.
  • Slutt på sulting og isolering av kalver.
  • Et trafikklyssystem for lakseindustrien som tar hensyn til dødelighet.
  • Full åpenhet om hvordan prosessen med dyrevelferdsmeldingen har blitt utført.

Som vår kampanjeleder Niklas Fjeldberg sier: "Dagens praksis er rett og slett ikke god nok. Griser får fortsatt mindre enn én kvadratmeter hver, og kyllinger lider av ekstrem vekst. Dette viser tydelig at dyrenes grunnleggende behov ikke blir dekket."

Hva kan du gjøre?

Vi trenger din hjelp for å legge press på regjeringen og Stortinget. Dyrene har ingen stemme – men vi kan være den. Spre budskapet, engasjer deg på sosiale medier, og støtt vårt arbeid. 

Vil du gjøre enda mer? Skriv en mail til dine stortingsrepresentanter. Hvordan dyrene skal ha det i Norge ligger nå i deres hender. 

Nå er det opp til oss alle å stå opp for dyrene. La oss sørge for at regjeringen ikke slipper unna med dette sviket.

Takk for at du står opp for dyrene!


Marte Rostøl