Hvordan hjelper vi dyrene? 3 sentrale arbeidsområder

Målet: Hjelpe dyr i dag som lever under forferdelige forhold, og skape en fremtid fri for dyrs lidelse. Høres det utopisk ut? Ikke for oss. Vi mener en slik endring ikke bare er mulig, men akutt nødvendig. Dagens oppdrettsmetoder fører til enorme lidelser for dyrene, men de er også dypt forankret i våre systemer, kultur og tankemåter.

For å gjennomføre disse store endringene trenger vi derfor ambisiøse handlinger på flere fronter. Disse må utfylle hverandre og ta tak i det brede spekteret av problemer som både forårsaker og opprettholder disse metodene. Her er tre områder vi jobber med som er avgjørende for å få slutt på at dyr behandles som maskiner – og som vi tror vil bidra til å snu trenden for dyrene i de kommende tiårene.

Område 1 – Avslutte de verste praksisene i matproduksjonen

Det store flertallet av befolkningen, inkludert de som spiser animalske produkter, mener at dyr i landbruk og havbruk bør ha gode levekår. Gitt denne sterke offentlige støtten for bedre dyrevelferd, er en av de mest effektive måtene å forbedre dyrenes liv på å drive lobbyvirksomhet overfor store selskaper som dagligvarekjeder og restaurantkjeder (som avgjør skjebnen til et stort antall dyr). Vi oppfordrer dem til å forby grusomme praksiser i forsyningskjedene sine. Potensialet her er enormt. Hvis en stor bedrift for eksempel bestemmer seg for å slutte å bruke turbokyllinger, hurtigvoksende kyllinger som er utsatt for lidelse – vil dette forbedre livene til millioner av dyr i løpet av få år.

Turbokyllinger er avlet for å vokse ekstremt raskt, og når slaktevekt etter bare 35 dager. Dette fører ofte til en rekke helseproblemer, inkludert smertefull halting, beinbrudd og noen ganger hjerteinfarkt. Foto: Anima International

Men hvordan får vi selskapene til å gjøre disse endringene? Det er flere trinn. Først etablerer vi kontakt med et selskap og møter dem for å bedre forstå velferden til dyrene som befinner seg i deres leverandørkjede i dag. Derfra går vi videre: Vi løser problemer sammen, overtaler dem til å innføre høyere velferdsstandarder, og sørger for at de holder løftene sine.

For tiden har vi for eksempel møter med selskaper som har sluttet seg til European Chicken Commitment (ECC): et sett med vitenskapsbaserte standarder for bedre velferd for slaktekylling. Det er komplisert arbeid, med mange barrierer som må overvinnes og utfordringer som må løses. Men vi gir oss ikke, fordi vi vet at hvert overholdt løfte betyr at tusenvis, og i mange tilfeller millioner, av dyr blir løftet ut av ekstrem lidelse.

Hvordan overbeviser vi selskaper som ikke ønsker å endre seg? Da tar vi i bruk et annet verktøy: kampanjer for å skape oppmerksomhet. Store matvarebedrifter er avhengige av at forbrukerne forblir uvitende om lidelsen dyrene i leverandørkjeden opplever. Så hvis vi ikke kan hjelpe dyrene ved å appellere til de primære beslutningstakerne, går vi til de sekundære beslutningstakerne: kundene.

Folk liker ikke dyremishandling. Derfor opplever vi at publikum er på vår side når de får vite sannheten bak et selskaps markedsføringspåstander. I en påvirkningskampanje er målet vårt å informere offentligheten om problemet selskapet nekter å ta tak i: Ved å sikre bred mediedekning, organisere protester utenfor butikker, produsere rapporter, og andre metoder. Slike kampanjer er kraftfulle og effektive verktøy fordi publikum stiller seg bak dem – og selskapene risikerer omdømmestap og tap av kunder ved å ikke handle.

Hittil har vi sett noen betydelige seire. Gjennom vår innsats, og innsatsen til andre dyrevelferdsorganisasjoner, er alle norske dagligvarekjeder på vei til å utfase turbokylling – en endring som forbedrer livet til mange titalls millioner kyllinger. Men det gjenstår fortsatt mye arbeid.

Å få slutt på salget av turbokyllinger kan virke som en fjern drøm, men prosessen er allerede godt i gang. Det er takket være press fra dyrevernere, publikum, politikere, og foregangsbedrifter.

Område 2 – Øke samfunnsbevisstheten

Som nevnt: For å gjøre store endringer trenger vi støtte fra folket. Vår tilstedeværelse i mediene er derfor avgjørende. For å påvirke må vi øke bevisstheten i samfunnet om realiteten i det industrielle landbruket. Dette lar oss endre folks holdninger og sosiale normer rundt hvilken oppførsel som anses som akseptabel og ikke. Når en praksis fordømmes bredt, føler bedrifter større press for å gå bort fra den. Det er derfor mediedekning er så kraftfullt: Det ikke bare utdanner, men skaper også drivkraft for endringer i den virkelige verden.

Faktarapporter, undersøkelser og mediehistorier lar oss sette dyr på dagsordenen. Ved å publisere historiene våre gjennom store nyhetskanaler som NRK, VG, Dagbladet og Aftenposten, sikrer vi at de når millioner av mennesker, fra vanlige forbrukere til kjendiser, politikere og til og med noen ganger selskapene selv – som ikke alltid vet hvordan leverandørkjeden deres egentlig ser ut. Ved å utløse bred offentlig kjennskap til et dyrevelferdsproblem, kan vi bruke den framdriften til å vise at kunder og velgere krever endring. Anima har sikret hundrevis av medieoppslag i Norge siden oppstarten i 2017.

Men vi må også gi folk konkrete måter å handle på. Derfor skaper vi slike muligheter: Vi lager underskriftskampanjer folk kan signere, oppfordrer til å kontakte selskaper og politikere, og arrangerer protester man kan delta i. Ved å gi folk tydelige måter å kreve bedre velferdsstandarder på, gjør vi sinnet om til handling. Og når nok folk hever stemmen, lytter selskaper og politikere.

Gjennom utrettelig mediepress, undersøkelser og mobilisering av publikum anerkjenner vi et nøkkelfaktum: Å få slutt på ekstrem lidelse i det industrielle landbruket er ikke noe vi kan gjøre alene.

Område 3 – Endre lovgivningen

Skjebnen til millioner av dyr avhenger ikke bare av selskapenes valg, men også av regjeringens beslutninger. Lovgivning er et kraftig verktøy som kan forby dyremishandling én gang for alle og tvinge frem åpenhet om lave velferdsstandarder. Derfor jobber vi tett med sentrale beslutningstakere for å presse på for lovendringer som gir varige resultater.

Vi deltar aktivt i lovgivningsarbeid både gjennom EU og her i Norge. De siste årene har vi jobbet med Dyrevelferdsmeldingen som kom i 2024 – en gyllen mulighet til å sette de største problemene på regjeringens bord. Denne direkte kontakten med makthaverne gir oss noe vi ikke oppnår gjennom bedriftssamarbeid alene: systemisk endring på nasjonalt nivå.

Vi har sendt inn grundige høringsuttalelser og mobilisert støttespillere til å kreve tydelige forbedringer. Konkret har vi blant annet oppfordret regjeringen til å forby burhøns og turbokylling, og til å gi kyllingene et mer naturlig og verdig liv.

Som del av Anima International jobber vi også på europeisk nivå for å påvirke lovgivning som berører millioner av dyr. I 2020 signerte 1,4 millioner europeere initiativet 'End the Cage Age' for å forby bruk av bur i landbruket – et av de mest støttede borgerinitiativene noensinne. Vi har deltatt i EU-høringer om burforbud, transport av levende dyr, og importstandarder, der over 59 000 personer sendte inn svar.

I 2025 mobiliserte vi tusenvis av mennesker til å delta i en kritisk høring om burforbud, stopp av avliving av daggamle hannkyllinger, og krav om at importerte produkter må møte EUs velferdsstandarder. Denne massive innsatsen gjorde stemmen vår umulig å ignorere – og viste at dyrevelferd er en sak som engasjerer folk på tvers av landegrenser.

Gjennom lovgivningsarbeidet sikter vi ikke bare mot å forbedre forholdene for dyr i dag. Vi former en fremtid der høyere velferdsstandarder er normen – ikke unntaket.

Veien videre

En rev reddet fra polsk pelsindustri. Foto: Anima International

Det er mange andre måter dyrevernere kan kjempe for dyr på. Vi har valgt ut noen områder der vi tror vi kan ha størst innvirkning. Hvert av de tre områdene nevnt ovenfor kommer med tydelige og vanskelige utfordringer. Dette må vi forvente: Vi prøver tross alt å bryte ny mark og skape historie.

Og etter hvert som verden endrer seg, og Anima vokser, må vi gjøre alt vi kan for å møte disse utfordringene direkte, utforske nye arbeidsområder og reflektere over hva vi kan gjøre bedre. Det kommer til å bli en lang og vanskelig vei, men det er en vei vi er fast bestemt på å gå, fordi vi kjenner målet: Hjelpe dyr som lever under forferdelige forhold i dag, og skape en verden fri for dyrs lidelse.